Martin Luther
Martin Luther ble født i Eisleben i Tyskland i 1483 og døde i samme by i 1546.
Han studerte juss ved universitetet, men brøt studiene etter kort tid for å søke opptak ved augustinernes kloster i Erfurt. Her fortsatt han studiene sine ved universitet samtidig som han fulgte klosterlivet. Luther ble raskt oppdaget av lederne ved ordenen og lærerne ved universitet for sin dyktighet. I 1507 ble Luther viet til prest, og i 1512 ble han doktor i teologi i Wittenberg. Perioden fra 1512 til 1517 var preget av akademisk aktivitet og stor vellykkethet på det ytre plan. I denne perioden slet også Luther med å løse eksistensielle spørsmål. Luther grublet mye over hvordan menneskene kunne oppnå Guds krav om rettferdighet. Etter mye grubling kom Luther fram til en forståelse, som kalles Luthers reformatoriske gjennombrudd. Dette gjennombruddet handler om et nytt perspektiv på hva Guds rettferdighet innebærer. Luther forsto at det ikke kan være en menneskelig prestasjon eller kvalitet, men en gave Gud gir. I tiden da Luther levde ble det lagt stor vekt på de kristne menneskenes handlingsliv. Om de kristne hadde syndet så var det vanlig å gjøre det godt igjen ved å gjøre bot. Dette gjorde de ved å gi gaver til kirken gjennom å kjøpe såkalte ”avlatsbrev”. Luther var i mot boten. Han mente at Guds nåde ikke kan kjøpes eller fortjenes, men at det er en gave som er gitt til den som tror. 31. oktober 1517 sendte Luther ut 95 teser om avlaten. I ettertid regnes denne dagen som reformasjonens ”fødselsdag”. I tesene kritiserer Luther avlatshandelen og kirkens botspraksis. Han ville ikke forkaste hele boten, men han ønsket et botspraksis i form av åndelige øvelser og gode gjerninger for andre. Martin Luther ble en kjent mann på grunn av tesene. Mange mente at disse tesene var respektløse ovenfor kirken. Paven tok derfor initiativ til et offentlig møte mellom Luther og den kirkelige lojale teologen Johann Eck. Under dette møtet holdt Luther på sin kirkekritikk, noe Eck ikke likte. Kirken på denne tiden mente at det bare var de lærde som kunne si hva en bibeltekst betydde. Dette var Luther sterkt imot. Han mente at Bibelen kunne leses av alle og skulle leses bokstavelig og historisk. Han oversatt også Bibelen til tysk i 1522 slik at flere kunne lese den. Luther mente at all kirkelig praksis skulle være begrunnet i Bibelen. Han mente at skriften (Bibelen) alene var den eneste virkelige autoritet for de kristne. Nåden og troen to viktige prinsipper som betegnet selve trosinnholdet. Luther var interessert i undervisning av kristendommen og skrev selv to katekismer. I Luthers lille katekisme forklarer han De ti bud, trosbekjennelsen, Fadervår og sakramentene i et enkelt og direkte språk. Kirken regnet med sju sakramenter: dåp, nattverd, bot, konfirmasjon, ordinasjon, ekteskap og sykesalving. Luther aksepterte derimot bare to sakramenter: dåpen og nattverden. Luther ønsket å reformere kirken innenifra, han ønsket altså ikke å forlate eller starte en ny kirke. Luther kritiserte hele kirkens geistlige hierarki. Han mente at alle kristne var prester, altså at alle kristne var like viktige i kirken. Han mente også at alle kristne hadde et kall til å tjene Gud. Enten om det var et kall til å være baker, smed eller bonde så var alle disse kallene like mye Guds kall som det kallet prestene fikk. Luther kritiserte kirkens maktbruk og tendens til å blande seg inn i både politikk og økonomi. Han utformet derfor en modell som er blitt kalt ”læren om to regimer”. Her tenkte han seg at Gud styrer verden på to måter, gjennom to regimer. Kirken forvalter det åndelige regimentet og har forkynnelse og evangeliet som sitt ene oppdrag. Staten forvalter det verdslige regimentet og skal sørge for fred og gode livsbetingelser for borgere. Disse to regimene må ikke blandes sammen. Dette var slik Luther mente at samfunnet skulle styres. I Luthers tid måtte alle prester, biskoper, munker og nonner (i følge kirken) leve ugift. Dette fordi de hadde viet hele sitt liv helt og fult til Gud og kirken. Luther mente at prester burde få gifte seg. Han giftet seg i 1524 med Katarina fra Bora, da kastet han også munkekappen. Luthers angrep på kirkelæren ble så voldsom at paven i Roma reagerte. 15. Juni 1520 fikk Luther kjetterdommen, men Luther nektet å trekke tilbake noen av sine meninger. Dette førte til at han, 3. Januar 1521, ble lyst i bann. I april 1521 skulle Luther møte for en riksdag i Worms. Heller ikke her ville han trekke tilbake noen av sine meninger. Dette endte i at han ble erklært fredløs i riket, og Luthers bøker skulle brennes. Luther og tilhengerne hans ble etter hvert kalt protestanter, men Luther selv brukte betegnelsen evangelisk om bevegelsen. Luthers forståelse av kristendommen ble etter hvert kalt for en luthersk kristendomsform. Her finner du en oversikt over Luthers liv basert på årstall: http://www.kristendom.dk/artikel/424684:Indfoering--Tidslinje--Luther-og-reformationen |
Ordforklaring:
Augustinere: er en samlebetegnelse for ulike kristne ordner som følger Augustinus regler, blant dem dominikanerne Orden: er opprinnelig en betegnelse for et religiøst eller verdslig fellesskap av mennesker som lever etter de samme regler og arbeider for et felles formål. Akademisk: En tittel en person oppnår som følger av studier og avlagt eksamen ved et universitet Eksistensiell spørsmål: store spørsmål om våre liv og vår verden. Bot: en form for soning der en viser sin anger for Gud. Avlatsbrev: noe som ble kjøpt for å gjøre bot for seg/sone for seg, for å få et bedre liv etter døden. Nåde: som kristen teologisk betegnelse betyr Guds tilgivende kjærlighet Teser: Læresettning Sakrament: er et kristent rituale som inngyder eller symboliserer guddommelig nåde. Reformere: fornye Geistlig hierarki: prestenes rangering Regimer: styreform Kjetterdom: en dom paven ga til de som lærte bort vranglære Lyst i bann: utstøtelse av kirken og det kristne samfunn. En av kirkens sterkeste straffereaksjoner Riksdag: i middelalderen fellesnavn på de riksmøter hvor stendene ved sine utsendinger i fellesskap besluttet i rikets anliggender |